Hva får mediene til å tro de har gjort et skup ved å avsløre at det står en organisasjon (med et reklamebyrå i ryggen) bak den virale hitten til Kristoffer Joner og NOAS (Anorak)?
Det er på ingen måte et nytt fenomen at organisasjoner driver denne type kampanjer, og for oss som jobber med slikt var det åpenbart med en gang at dette ikke var noe soloutspill fra Kristoffer Joner. Det som slo meg mandag kveld var hvor godt kampanjen traff og hvor rask spredning den hadde.
Relevans og aktualitet er viktige faktorer som gjorde at dette fungerte. Listhaug har stilt seg lagelig til for hugg på flere måter, og NOAS (og Anorak) klarte å fange opposisjonens frustrasjon.
At folk i gata “føler seg lurt” når de overfører 100 kroner tviler jeg på. Folkets intensjon var å gjøre noe for å terge Listhaug, og jeg tror heller ikke intensjonen deres endret seg fordi Joner samarbeidet med andre om dette stuntet. De likte saken og de likte sleivsparket mot Listhaug, folk er ikke så naive at de bare gir penger til hva som helst kun fordi Joner oppfordrer til det.
Hvem ble lurt?
Media akselererer kampanjen ytterligere. De ender opp med å ukritisk promotere NOAS, Joner (som er politiker i Stavanger) og Anorak (som ønsker seg flere kunder). Hvor er deres refleksjon om hva som skjer denne kvelden? Og hvorfor er de sjokkert over at det står noen med en intensjon bak innlegget? Om man ser på innlegget er det en tydelig oppfordring om å overføre penger for å terge Listhaug. Mannen i gata evner ikke å sette opp en sms-kampanje med kodeord og kort telefonnummer. Jeg tror “hylekoret” delte, likte og donerte fordi de likte ideen. Media fremstår som naive når de først hauser dette opp som Joners påfunn og dagen etter blåser opp at en organisasjon stod bak påfunnet. Det var ikke vi som ble lurt, men media som lurte seg selv.
Bak en hver uttalelse
Det står ofte en kollega, en kommunikasjonsavdeling, et reklamebyrå, pr-byrå eller lignende bak mye som blir sagt av organisasjoner og offentlige enkelt personer i sosiale medier Virale suksesser oppstår ikke lenger bare tilfeldig lenger, de er gjerne regisserte kampanjer med byråer i ryggen. Mediebransjen er i krise og tempoet er høyt for å få ut saker fort og gæli. Det har alltid vært et spill mellom media på den ene siden og kommunikasjonsbransjen på den andre. Til tider gjennomskuer ikke media spillet fort nok, muligens fordi de haster avgårde med å få ut sine “breaking news”. Og nei, det er ingen oppreisning at mediene graver bak fasaden og oppdager sannheten etterpå, når hysteriet om å få ut saken først har lagt seg.
Kristoffer Joner har neppe laget denne annonsen selv.