Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

Etter at jeg takket ja til sluttpakke har jeg fått mye ekstra tid i hverdagen. Jeg starter dagen med å få opp barn og levere i barnehagen og på skolen, men nå er det uten tidspresset og stresset som hang over meg når jeg måtte haste videre til jobben. Etter levering kan jeg gjøre hva jeg vil i mange timer. Det er ny luksus. 

Kompetanse er et flott ord, det rommer mye. Når man plutselig står uten jobb og skal søke på ny ender man opp med å stirre på seg selv i speilet og kartlegge alle ens evner og egenskaper. Man blir presset til å reflektere over seg selv fordi man skal oppdatere sin CV og skrive søknader, og det er sunt. Men når man veldig gjerne vil ha ny jobb og stirrer nøyere og nøyere på seg selv begynner man etter hvert å tvile på seg selv og sine egne ferdigheter. Stirrer man for lenge inn i avgrunnen begynner avgrunnen å stirre på deg, sa vel Nietzsche en gang. 

Man blir redd for å stagnere. For å bli utdatert. Å være uten jobb er som å stå igjen på perrongen og se alle andre kjøre av gårde og føle på frykten for å gå glipp av noe og bli irrelevant.

Siden jeg har fått så mye egentid er planen å bli bedre på en del ting som skal forbedre mine ferdigheter og gjøre meg enda mer skikket til å lande drømmejobben. Kurset jeg tar med Webgruppen gir meg en kick-start på mitt personlige prosjekt «kompetanseløftet». Jeg er glad i lage prosjekter for meg selv. Jeg skal ta eksamen som sertifiserer meg på nivå 5 i digital markedsføring. 

Jeg har personlig kjent på diskusjonen om bred kompetanse vs spisskompetanse. Er du en fagnerd som kan alt ned til minste detalj og forsvinner inn i detaljene, eller er du en person som har oversikten og ser heltheten uten den spesialiserte kunnskapen? Jeg har nok alltid vært av det siste slaget. En potet.

En potet er en som er ganske god på mye og som kan brukes til alt. I mine ungdomsår var jeg aktiv fotballspiller i midtbaneposisjon. Skulle vi satse offensivt ble jeg satt til å spille spiss, skulle vi være defensive ble jeg satt i forsvar. Jeg kunne brukes til alt, det gjorde at jeg ble god på mye, men man blir sjelden stjerna på den måten.

Jeg pleier å ta med i CV-en at jeg ikke er redd for å ta i et tak om en sofa skal flyttes eller kontoret skal pyntes til jul. Er det feil å vise at man er allsidig og gjerne bidrar utenfor fagområdet sitt? Jeg synes ikke det.

Jeg har 30 år igjen av min arbeidskarriere. Er tiden inne for å skifte beite, eller skal jeg bruke tiden på å bli enda bedre på noe jeg allerede kan? Jeg har bestemt meg for det siste. Jeg har bestemt meg for å spisse kompetansen min ytterligere innen for mitt fagfelt: digital markedsføring.

Det er mye jeg har lyst å bli bedre på. Jeg vil bli god på design, Photoshop og Indesign. Jeg vil bli god på videoredigering. Jeg vil bli super god på Google-verktøyene. Jeg vil bli god på e-commerce. Jeg vil bli god på programmatic. Jeg vil bli god på ux-design. Jeg vil bli god på brukeropplevelser. Jeg vil bli god til å komme med nye ideer og implementere dem.

Og siden jeg har blitt “husmor” så er det mye på hjemmefronten jeg har lyst til å få unna, nå som jeg endelig har egentid til å få gjort en del. Rydde loftet, tømme boden for skrot, fjerne gamle leker fra smågutterommet og sy meg en kjole. 

Jeg stirrer fortsatt inn i avgrunnen og gransker meg selv, men avgrunnen har ikke begynt å stirre tilbake ennå. Jeg tror prosjektene mine vil holde den på avstand. Jeg har nemlig ingen manko på prosjekter i min nye tilværelse, både praktiske hjemmeprosjekter og egenutvikling. Nå gjelder det bare å brette opp ermene og få dem gjennomført.

Kaffe må jeg ha

Kaffe må jeg ha

2 Kommentarer

  • Maria Peltokangas 19. august 2016 at 08:45

    Lykke til på reisen. Hvis du trenger en reell case du kan jobbe med under utdanningen, så si ifra. Vi trenger nye ideer til Gi bort dagen!

    Reply
    • Synne Mugaas 21. august 2016 at 16:37

      Takk for det. Jeg tar kontakt om det blir aktuelt.

      Reply

Legg inn kommentar