Jeg har bursdag, og da er det på sin plass å ha en ønskeliste. Jeg har feiret denne dagen nok i år, men 29.november er selve dagen. Mange har ved flere anledninger spurt meg hva jeg ønsker meg i bursdagsgave, og helt ærlig: øverst på den lista står ny fast jobb.
Det er ubehagelig å hyle det ut til alle jeg kjenner. Det er ubehagelig å si høyt at jeg fortsatt ikke har fått ny fast jobb. Det har i løpet av høsten vært nære på, jeg har blitt innstilt som nr to flere ganger, men tilfeldighetene har ikke vippet i min retning. Jeg må også nevne at høsten har vært fylt av kurs, eksamen og private oppdrag, så livet har på ingen måte stått stille, men ny fast jobb har jeg ikke fått ennå.
Budskapet må ut
Dette var en situasjon jeg aldri trodde jeg skulle havne i. Jeg har lang utdanning, jobbet alle år i seriøse bedrifter og hatt en fin karriereutvikling. Men pang sa det og krisen i mediebransjen traff meg midt i fleisen. Så kjære venner der ute, alt jeg ønsker meg i bursdagsgave er ny fast jobb.
Når jeg “hyler” det ut i dag, er det markedsføreren i meg som vinner den indre kampen. Dette er en taktisk dag å få ut mitt budskap på. Jeg vet at algoritmene til Facebook er veldig glad i bursdager og det ønsker jeg utnytte. Jeg vet at mange kommer til å være innom min side i løpet av dagen og få varsler om ting som skjer rundt min bruker, så da skal jeg sørge for å levere mitt budskap samtidig. Jeg er avhengig av å spre ordet om at jeg er tilgjengelig på jobbmarkedet, derfor velger jeg å publisere denne saken akkurat i dag, selvom det er ubehagelig.
Gaver i fleng
Jubileumsåret 2016 har gitt meg mange gode opplevelser. Vi er en vennegjeng hvor omtrent alle er født samme år. Vi startet med første bursdagssamling i februar og har omtrent hver måned hatt ett eller annet arrangement. I tillegg har jeg vært på flere turer.
Allerede i mai fikk jeg min første gave. Min venninne Gro overrasket meg og en annen venninne med en tur til Vilnius. Hun lurte oss begge ut til Gardermoen, involverte alt fra jobb til svigermor for å lokke oss ut, og der møtte hun oss med flybilletter og adgang til VIP-loungen på SAS.
Jentegjengen startet tidlig med planlegging av gave til oss selv, og det ble som jeg har skrevet om tidligere, en uke til Toscana. Noe vi så klart har tenkt å gjenta med jevne mellomrom.
Og så var det min kjære som overrasket meg med en tur til Paris, hvor flere i familien kombinerte inn sine gaver, så jeg fikk både lommepenger og gourmetmiddager. I tillegg forbarmet min søster seg over meg når jeg mistet jobben. Hun gjorde sitt for å løfte humøret ved å spandere flybillett så jeg kunne komme å besøke henne og familien i New York.
Lik og del
Jeg vet at jeg har fått mye og jeg setter uhorvelig pris på all omsorgen som også har blitt vist. Men nå står jeg her som fersk 40-åring uten arbeid. Jeg vet det vil ordne seg til slutt, til folk som spør pleier jeg å si at det er såpass mye ressurser i meg at det er latterlig om de skal gå til spille. For å nå målet mitt trenger jeg all den drahjelp jeg kan få, så om du ikke kan gi meg jobb i bursdagsgave kan du kanskje i hvert fall dele innlegget mitt og øke sjansene mine. Det vil jeg sette stor pris på.