I disse jobbsøketider kribler det i magen hver gang det ringer fra fremmed nummer. Er det en rekrutterer med tilbud om jobbintervju? Tidligere pleide jeg å svare oppringinger fra fremmed nummer med en viss skepsis, klar for å si nei til en telefonselger eller legge på om det skulle vise seg å være en svindler som utgir seg for å være Microsoft. Men nå kribler det i magen hver gang det ringer et fremmed nummer, i håp om at det kan være min nye arbeidsgiver. I dag ringte det en rekrutterer. Jippi!
Jeg sender av gårde flere søknader i uka. Læring fra salgskurs kommer til sin rett i denne sammenheng, volum er en viktig faktor og helt avgjørende for å få nok salg, derfor søker jeg ganske bredt i håp om at jeg en dag vil treffe på riktig arbeidsgiver.
Søker man ikke blir man i hvert fall ikke valgt ut. Hver eneste gang jeg sender av gårde en søknad har jeg et håp om at denne gangen lykkes jeg. Denne stillingen passer jeg for. Denne gangen blir det intervju og jobbtilbud. Og hver gang blir jeg like overrasket om jeg får avslag i stedet for intervju.
Her om dagen ble jeg oppringt av en rekrutterer. Jeg jublet innvendig da han presenterte seg og jeg skjønte at det var tilknyttet en av mine søknader.
Når en potensiell arbeidsgiver ringer gjelder det å gi et godt inntrykk med en gang, jeg smiler for harde livet gjennom telefonrøret og er fleksibel på forslag til møtetidspunkt. Jeg aksepterer tidspunktet de foreslår selv om det akkurat denne gangen var på samme tidspunkt som en av barna hadde tannlegetime. Det får min mann og meg manøvrert på et vis.
Målet med søknaden er å komme seg til intervju, som igjen skal kvalifisere meg til neste runde som så skal lede meg til mål og seier i konkurransen. Å komme til intervju er en liten seier i seg selv, fordi jeg vet det er ekstremt mange jeg konkurrer med, men det er likevel bare startskuddet for hovedkonkurransen.
Forberedelser
Når jeg forbereder meg til intervju gjør jeg alltid en grundig sjekk av arbeidsgiver.
Jeg starter med å gå igjennom firmaets nettside. Er jeg heldig har de oversikt over de ansatte i den avdelingen jeg søker jobb i noe som kan gi meg en pekepinn rundt kompetansen i selskapet. I tillegg danner jeg meg et bilde av saker de er opptatt av og hva de har som prioriterte tjenester på nettsiden.
Jeg går så over alle sosiale medier de er aktive i og noterer meg hva de gjør bra og hva som kan bli bedre og hvordan jeg vil bidra til å få til dette.
Om firmaet har en kjent offentlig profil leter jeg også gjennom nettaviser og andre media for å se hvilke reportasjer og saker selskapet eller selskapets merkevarer har vært involvert i.
Norge er et lite land der «alle kjenner alle», så om avdelingen eller selskapet navngir de ansatte bruker jeg LinkedIn eller Facebook for å se om vi har felles bekjente. Noen ganger rådfører jeg meg med disse for å få et inntrykk av min potensielle arbeidsgiver fra noen som kjenner forholdene på innsiden.
Min far, som har vært leder i næringslivet i 40 år, og min mann som er daglig leder for en innovasjonsbedrift tar jeg gjerne en lengre samtale med i forkant av intervjuet for finne ut hva mitt fokus bør være i samtalen.
Jeg leser til slutt over stillingsutlysningen (som jeg alltid har tatt en kopi av) for å forberede meg på den kommende samtalen og jeg leser også over min egen søknad.
Den store intervjudagen
Ok, telefonen kom forrige uke, jeg har forberedt meg og den store dagen har kommet. Magen kribler fra jeg står opp til langt etter at jeg er ferdig med intervjuet. Siden jeg ikke skal rett fra kontoret på intervju har jeg som regel god tid til å forberede meg. Det rare med god tid er at den forsvinner veldig fort, så denne dagen ble jeg nervøs for at håret ikke skulle rekke å tørke.
Klarer jeg få tørt hår før jeg kommer frem til jobbintervjuet?
Jeg er av typen som liker å ha god tid. jeg møter heller opp en time for tidlig enn å komme fem minutter for sent. Derfor fikk jeg god tid til å henge på nabokafeen og gi meg selv en god pep-talk før intervjuet.
Jeg har alltid en ekstra lader alltid klar i veska. Og nå en iskaffe til å gire meg opp.
Venter på kafe før jobbintervju.
En siste titt i et «speil» før jeg ringer på dørklokka
Her ble jeg plassert, mer sterilt møterom skal du lete lenge etter
Etterdønninger
Det er en påkjenning å være i en intervjusituasjon, jeg blir faktisk helt utmatta. Det har vel noe med at man er nervøs, skal selge seg selv og klare å gi gode svar. Det er en situasjon som er overraskende krevende. Men trening gjør mester om ikke annet.