Jeg har tatt flere personlighetstester denne høsten. Større selskaper bruker ofte tester når de innkaller til andregangsintervju. De gangene jeg har vært heldig å komme videre har jeg ofte måtte fylle ut en personlighetstest. Testene har vært nyttig for min egen del, for jeg har blitt mer bevisst på sider av meg som kan fremstå som litt ekstreme. Jeg har også møtt noen overraskelser, og en av disse er at noen tester har sagt at jeg har relativt lav konkurranseinstinkt.
Fotballinnstinkt
Jeg spilte fotball i tolv år, startet før barneskolen og holdt på helt til jeg var ferdig på videregående. Jeg var også innom kretslaget i en periode. Å vinne serien eller tape semifinalen i Norway cup vekket sterke følelser i meg. Jeg kunne stå i dusjen å hyle etter en dårlig kamp eller et urettferdig tap. Jeg har investert i laget og mine personlige prestasjoner, derfor har jeg reagert når disse testene sier jeg har lavt konkurranseinstinkt. Samtidig kjenner jeg meg igjen når testene sier at jeg motiveres av veien til målet, og ikke bare målet i seg selv. Jeg irriterer meg ikke over et tap i brettspill, jeg synes det morsomste er å spille.
Men, uansett konkurranseinstinkt eller ei, fy søren så kjipt det er å bli nummer to.
Det er krevende å forberede seg til jobbintervju, møte opp og by på seg selv, vente på svar, komme videre til runde to, forberede seg ytterligere, kompensere for feilsteg i første runden og febrilsk gi inntrykk av at man både har noe å by på og at man har veldig lyst på jobben. Og etter at all denne energien er tappet ut av deg, så ender du med å tape! Man kan gå i kjelleren av mindre.
Kampen fortsetter
Å holde motivasjonen oppe etter at man kom på en god andreplass er krevende. Jeg kjenner på irritasjon, frustrasjon, sinne og oppgitthet. Hva i granskauen skal egentlig til? Innerst inne vet jeg at det handler om tilfeldigheter og kjemi og at en vakker dag kommer det til å klaffe for meg også.
Jeg tillater meg selv å sutre litt. Jeg tillater meg å ta en pause resten av dagen fra jobbsøking. Jeg må finne på noe annet som er gøy. Etter at følelsene har dempet seg setter jeg meg ned igjen for å finne nye jobber å søke på og nye kamper å vinne. Utholdenhet og pågangsmot er fortsatt sterke drivere, så da får personlighetstesten som sier jeg har svakt konkurranseinnstinkt bare melde pass. Jeg kjemper videre!
Jeg har akkurat vunnet bronsje i Norway Cup sammen med jentene fra Kurland Fotballklubb. Jeg står på bakerste rekke, nr fire fra høyre. Foto: pappaen til Hanne Aaslie
Foto på toppen av saken er bilde av fire stjerneskudd til bruk på forsiden av den lokale fotballavisa. I gresset ligger jeg, Cathrin Helde, Hanne Aaslie og Nina Helde)