De sier det er smart å utforske nye ting, komme seg ut av komfortsonen, flytte sine grenser og utfordre seg selv. Jeg er litt usikker hvor langt man kan gå før man ender opp på stressmestringskurs, men en moderat reise ut av komfortsonen har jeg tro på. Så var det dette med helsa da, den sier de også man skal jobbe med, så da slo jeg to fluer i en smekk og begynte på yoga.
Jepp, yoga. For å være ærlig ble jeg ikke lokket av illusjonen om å teste meg selv, det var mer tanken på den kaffekoppen etter timen som fikk meg til å trykke bestill. Uansett, det har definitivt satt meg på prøve, fysisk og mentalt.
Bøy og tøy
I flere uker har jeg troppet opp hos Oslo Yoga på Sagene for å ta kurset dynamisk yoga sammen med ei venninne. Jeg er jo av det praktiske slaget så det var ikke det at akkurat dette kurset hørtes mest spennende ut, det var mer at tidspunktet onsdag kl 10.00 var det mest gunstige. Å troppe opp som nybegynner var ikke like gjennomtenkt.
Alle har sett bilder av hippe organiske ubersunne jenter posere i ulike yogastillinger. Jeg har alltid tenkt at det der ser da ikke så komplisert ut. Men det skal jeg si deg- det er latterlig vanskelig. Så når jeg, litt av den sexylubne typen (takk til Radioresepsjonen for det uttrykket) tropper opp i mine tights og skal strekke, bøye og gjøre styrkeøvelser, så tror jeg nok ikke det helt matcher bildene fra fancy yogastudioer og glansbilder fra Hollywood. En halvmåne i skrå med skru, eller vrengt ku eller hva nå det heter er rett og slett vanskelig.
Virrvarr for en nybegynner
Det har slått meg er at det er egne begreper og uttrykk i et hvert treningsmiljø. Det er en egen sjargong og prat som rett og slett er gresk for en nybegynner. Første utfordring for meg ble rett å slett å skjønne hva en hund som ser ned og en hund som ser opp egentlig er, og hva med det lille barnet, som egentlig er en hvilestilling, men som jeg sliter med å strekke armene i. Mellom hver øvelse tar vi en Chaturanga med noe mer stasj før og etter, men “shataranga” meg her og “sjattaranga” meg der, det er ekstremt vanskelig. Så å stå der sammen med disse spreke yogaentusiastene som puster inn med nesa og ut av topplokket tar meg definitivt ut av komfortsonen.
For noen år siden var det Salsa som var min 40-års helsekrise. Da var det også mange nye ord og uttrykk som skulle læres. Det er ekstra vanskelig å skjønne instrukser når jeg må lære nytt språk først. For jeg visste vel ikke hva høyre, venstre, frem og tilbake er på spansk, jeg som fikk kjempet meg til en 3er i fransk.
Jeg skal innrømme at dette kommer fra en jente som etter 14 dager i Kina fortsatt sa Mjau hver gang vi møtte noen, ikke NiHau som de innfødte eller andre turister sier.
Men konklusjonen er klar uansett, uten innsats kommer man ingen vei. Det får være så der med selvhøytidligheten og komfortsonen. Jeg kaster meg ut i det med hele kroppen og satser på at hunden som ser ned ikke sliter meg helt ut. Og fy søren som de yoga damene imponerer meg!